Oslo venter bølge av psykopater

Mens vi venter på at myndighetene skal regulere den ulovlige hasjomsetningen i etisk forsvarlige former, fortsetter volden i gatene å øke i intensitet. Riktignok er ikke all vold relatert til den ulovlige narkoomsetningen, men det bør lyse et par varselssignaler når man ser hvor volden i Oslo er konsentrert. Nettopp rundt de sentrale omsetningsområdene for ulovlige rusmidler. For mye uregulert pengestrøm i feil hender må nødvendigvis ende opp med voldlige oppgjør. Nå får vi meldinger fra FN om at Oslo skal bli et «brohode for narkoimport til Europa».

Mexicanske karteller, kjent for deres ultravoldlige fremgangsmetoder, vil bruke Oslo som base for import til Europa. Det skal bli interessant å se hvordan vil dette utarte seg når likene begynner å dukke opp i havnebassenget. Det spørs om norsk politi er klare for ekte narkokrig. Det blir noe annet enn å batongjage heroinister fra plata og storme leiligheter hvor det røykes hasj. Det er betimelig å spørre hvilken nytteverdi disse to aktivitetene har for seg, hvor stor prevantiv effekt de har og hvor mye de koster å gjennomføre. Riktignok pynter de fint på kriminalstatestikken, men de har absolutt ingen samfunnsnytte og tar vekk fokuset på de virkelige problemene. Hvilken logikk har det at en kannabisgartner får strengere straff enn pedofile og voldsmenn?

Hva bør vi gjøre for å fjerne denne omsetningen fra hendene til kriminelle organisasjoner, karteller, mafia, gerilja og terrorister? Jeg bare spør. Gi meg gjerne et svar som ikke underbygger de kriminelles sak.

 

Reklamer

Comments (5)

Hasjforbudet er passé

At narkopolitikk er et komplekst spørsmål fikk deltakere på den Internasjonale Cannabiskonferansen i Oslo erfare, da eksperter fra hele verden møttes og diskuterte rusmidlets skadevirkninger og rusmiddelpolitikk.

Debatten om et gående kannabisforbud er på ingen måte ny men har på mange måter vært tabubelagt og ensporet, foruten om noen friske, om ikke lite gjennomtenkte utsagn fra noen av ungdomspartiene. Det er merkelig, med tanke på at forbudspolitikken i henhold til kannabis verken kan sies å være moralsk eller økonomisk forsvarlig.

Formålet med forbudet er å forebygge problemer knyttet til rusbruken ved å juridisk slå ned på produksjon, omsetning og bruk av rusmidlet. Tanken er fin, men i visse tilfeller er gjennomføringen av en slik forbudspolitikk problematisk, slik vi fikk synliggjort under alkoholforbudet 1916-1927.

Resultatet av alkoholforbudet var at svart omsetning ble alminneliggjort, mannen i gata ble kriminalisert pga. alkoholforbruk, kriminelle nettverk ble rike på ulovlig omsetning, myndighetene brukte uforsvarlig mye ressurser på å slå ned på denne tilsynelatende uovervinnelige virksomheten, og alle inntekter som kunne vært tjent opp til forebygging gjennom avgifter forsvant rett i lomma på kriminelle bakmenn.

En annen uheldig konsekvens av det frie svarte markedet som oppsto under forbudet var også at myndighetene mistet kontroll til å gjennomføre regulerende tiltak på omsetningen, slik vi har med alkohol- og tobakksomsetning i dag gjennom beskatning, aldersgrenser og bestemmelser på pris, omsetningsområder og bevilgninger. Det var da også disse grunner som førte til at alkoholforbudet ble opphevet i en folkeavstemning i 1927.

Likhetene til dagens kannabissituasjon er slående. Vi har med unntak av Christiania i Danmark, Nordens største omsetningsområde av kannabis ved Akerselva i Oslo. Narkokartellene som smugler hasj fra marokko florerer som aldri før og setter nok stor pris på norske politikeres virkelighetsfjerne nullvisjoner. Vi kan med sikkerhet slå fast at svart omsetning er og vil forbli normalisert og langt utenfor politiets kontroll.

50 prosent av unge menn i Oslo har prøvd kannabis. Ikke bare viser dette hvor etablert kannabisbruk og -kultur er i storsamfunnet, men det demonstrerer hvor veletablert det svarte markedet har blitt.

Myndighetene må begynne å se på sakens realiteter: Kannabisbruk er på et nasjonalt nivå problematisk, men forbud er et irrelevant og forhistorisk verktøy i forebyggingen av problemene kannabis medfører. Når vi så tydelig ser at dagens kostbare forbudspolitikk ikke har bidratt til å forhindre utbredelsen av dette rusmidlet, stimulerer kriminell virksomhet i så omfattende grad er det på høy tid med et paradigmeskifte i politikken. Stikkordet her er skaderedusering.

Vi trenger en normalisert, legitim omsetning på begrensede områder med forsvarlige aldersgrenser og nødvendige avgifter for å dekke helsekostnadene av forbruket og redusere forbruk, under et strengt reguleringstilsyn, jfr. dagens alkohollovgivning.

Tilgangen må begrenses så mye som mulig uten å tape omsetning til det illegale markedet. Så lenge majoriteten av omsetningen foregår lovlig, så tjener alle parter på det: Brukere blir ikke kriminalisert men alikevel utsatt for regulerende tiltak, politiet og fengselsvesenet sparer enorme ressurser(I Wales besparte for eksempel 26 av 42 politidistrikter 200 000 arbeidstimer på å dekriminalisere kannabis.) og myndighetene får penger i kassa som kan brukes på forebyggende eller andre positive tiltak, penger som ellers ville vært i hendene på kyniske bakmenn.

Vi trenger saklig informasjon om rusmidlets skadevirkninger, slik at ungdommer blir rustet til å ta rette valg når de møter problemstillinger rundt rusmidler i hverdagen. Å si nei til rusmidler er ikke en mindre sunn holdning i livet selv om bruk og omsetning av kannabis ikke er juridisk straffbart lenger.

Vi trenger å hjelpe de som får problemer pga. rusbruk i et tidlig stadium. Hvordan kan tidlig rusbruk synliggjøres dersom unge brukere gjemmer seg i frykt for juridiske represalier? Problematisk bruk hindres på ingen måte av forbud, men forebyggingen forenkles av at brukeren ikke kriminaliseres.

Vermont, Michigan, Colorado og California er blant statene som allerede har dekriminalisert, legalisert og/eller regulert kannabis i USA. Lignende tiltak i forskjellige former har på grunn av de nevnte problemene forbudet medfører også blitt innført i blant annet Nederland, Sveits, Tyskland, Spania, Storbritannia, Brazil, Mexico og Argentina. Dette har ikke skjedd for å gi etter for ”fri hasj”, men for å kunne imøtekomme reele problemer med de rette verktøyene.

Min oppfordring til det politiske establementet i Norge er å ta de samfunnsproblemene et forbud medfører seriøst. Se mot steder som har prøvd ut nye metoder med stor suksess. Ta lærdom fra forbudet som ble opphevet i 1927 og slutt å tro problemer forsvinner bare fordi de forbys.

Jeg sier ikke dette er den endelige løsningen på de mange komplekse problemstillingene vi står ovenfor i norsk rusmiddelpolitikk, men et tak i kannabispolitikken er et godt stykke på vei til en mer rasjonell og human politikk.

Comments (8)

Da kjører vi blogg

Velkommen til nok en nyoppretta blog på inter-tuben, min aller første.

Etter å ha blitt inspirert av andre bloggere og diverse forum har jeg omsider bestemt meg for å prøve å skrive en blogg. I min første post vil jeg introdusere meg selv og si noe om hva som er hensikten med denne bloggen.

Som bloggtittelen henspeiler, vil denne bloggen omhandle generelt om rusmiddelpolitikken i Norge og spesifikt om myndighetenes, samfunnets og individers krenking av folk som bruker og har brukt kannabis.

Som rekreasjonell bruker av kannabis gjennom en rekke år er jeg drit lei av en rekke aspekter ved myndighetenes håndtering av rusproblematikken. Jeg er drit lei de forenklede løsningene som legges fram av fremtredende autoriteter på området. Jeg er drit lei av å se folk bli tråkket på og ydmyket som konsekvens av disse løsningene. Jeg er drit lei av alle de negative konsekvensene et svart marked medfører: kriminelle miljøer, vold og ukontrollert gate-pushing. Disse problemene ønsker jeg å belyse med denne bloggen.

Det er lite jeg kan gjøre som enkeltperson, annet enn å påvirke folk rundt meg og på nettet til å forstå at noe er fundamentalt galt i narkopolitikken i norge. Det er faktisk mange der ute som føler det på samme måten, men som ikke har noen mulighet til å lufte meningene sine fordi det er et kontroversielt tema. Det er her internett og bloggen kommer inn i bildet.

Vi er faktisk mange der ute som ønsker å gjøre noe for å forandre galskapen i systemet og blogging er en fin måte å synliggjøre motstanden av de rådende paradimene i norsk rusmiddelpolitikk.

Så det dere kan forvente på denne bloggen fremover er hovedsakelig kommentarer på ting som skjer i media angående kannabis og ruspolitikk, linker til relevante websteder, generell ‘ranting’ og litt annet stoff. Bookmark og følg med!

Og kom med kommentarer, det er veldig hyggelig med innspill og forslag og veldig viktig å gi kritikk når du er uenig i noe jeg skriver.

Comments (7)